Det blir ikke lett å pleie sine forretningsforbindelser fremover uten å risikere korrupsjonstiltale i Norge. Enkelte forhold i den såkalte korrupsjonssaken ved Ullevål viser at næringslivet står overfor store utfordringer dersom kunde- og leverandørpleie skal utøves på trygg måte fremover. Bruken av korrupsjonsreglene i deler av denne dommen gir grunn til forskrekkelse.

I dommen fra Oslo tingrett 27. oktober ble en ansatt i lederstilling ved et offentlig sykehus dømt for å ha deltatt på en jakttur til en verdi av kr 9 500 og en golftur til en verdi av kr. 11 500 sammen med forskjellige leverandører. Ifølge retten var ikke arbeidsgiver tilstrekkelig informert.

Det oppsiktsvekkende er at hver av disse turdeltakelsene ble ansett å være ikke bare korrupsjon, men grov korrupsjon, under rettens henvisning til de nye korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven § 276a og § 276b: ”For korrupsjon straffes den som (a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag” (…) ”Grov korrupsjon straffes med fengsel inntil 10 år. Medvirkning straffes på samme måte.”

Mange typer kundepleie kan være korrupsjon
Avklaring av kjernebegrepet ”utilbørlig fordel” i korrupsjonsreglene må gis gjennom domstolenes praksis, og vi har nå fått den første dommen på dette området. Den er dessverre egnet til å forskrekke, dersom den blir stående. Avgjørelsen innebærer at det å bli med på turer betalt av andre lett vil bli å anse som korrupt atferd, selv om verdien av turen er relativt begrenset.

Hvor den nedre grensen for straffbar korrupsjon egentlig går har forretningsfolk ingen avklaring på. Når de to turene i dommen ble ansett som grov korrupsjon, vil den nedre grensen for straffbar korrupsjon nødvendigvis måtte gå ved vesentlig mindre straffverdige forhold enn det dommen omtaler.
Dommen gjelder ikke den aktøren som aktivt tilbyr eller gir fordelen. Men vi må gå ut fra at hva som skal anses som korrupsjon vil gjelde også for denne aktive parten. Det innebærer at det mange oppfatter som ordinær kundebehandling gjennom felles aktiviteter kan være å regne som straffbar korrupsjon, endatil grov korrupsjon. Vi kan vanskelig tenke oss at det var dette lovgiverne hadde i tankene da korrupsjonsbestemmelsene ble innført i 2003.

Norge er strengere enn andre land
Norsk korrupsjonslovgivning er strengere enn de internasjonale konvensjoner vi er forpliktet av. Dermed blir norske næringsdrivende hemmet av straffetrusler hvor våre konkurrerende næringsdrivende i andre land har større handlefrihet. Dette virker konkurransevridende. I Norge er korrupsjonsdom aktuelt selv om det ikke har vært hensikten å påvirke den som mottar ytelsen og selv om mottakeren ikke har blitt påvirket eller kunne ha handlet på noen annen måte i sin stilling. Dette betyr en klar skjerpelse i forhold til tidligere straffebestemmelser mot bestikkelser.

Arbeidsgiverrisiko og ansattes personlige risiko
Leverandørbedrifter med ansatte som driver med systematisk kundepleie og salg, kan på basis av dommen risikere å bli ilagt betydelige bøter for korrupsjon på bakgrunn av det de oppfatter som normal forretningsmessig aktivitet. I tillegg kan de ansatte i bedriften som utfører sitt arbeid med kundepleie, og gjerne deltar på relasjonsbyggende aktiviteter, bli straffet for medvirkning. Både fengsel og bøter er aktuelt for arbeidstakerne.
Sedvane innen det aktuelle bransjeområdet utgjør et sentralt element i vurderingen av korrupsjonsgrensen, men det skal ikke uten videre være avgjørende. På noen livs- eller virksomhetsområder kan det ha dannet seg en «ukultur» i form av en aksept av utilbørlige fordeler som det da kan reageres mot ved korrupsjonsdom, ifølge lovmotivene.
 
Fullmakter og instrukser fra arbeidsgiver til arbeidstaker om kundepleie er dermed ikke nødvendigvis avgjørende for hva resultatet blir, selv om det bør hjelpe å vise at en har tenkt seg om på forhånd. Videre vil det ikke være avgjørende at kundepleien følger normal sedvane i bedriften eller i bransjen.
Det sier seg selv at mange arbeidsgivere og arbeidstakere heretter må tenke seg om mange ganger i forbindelse med valg av omgangsformer og tiltak knyttet til kunde- og leverandørpleie, dersom dommen blir stående. Ansatte kan ikke bare stole på arbeidsgivers skjønn bak de instrukser som er gitt.

God og klar lovgivning mot korrupsjon er viktig i et moderne samfunn. Men, uklare og risikable kjøreregler for forretningsrelasjoner er derimot ødeleggende for et trygt og godt forretningsliv. Den usikkerheten omkring korrupsjon som er skapt med denne dommen fra Oslo tingrett bør ikke bli stående.